Vafler fra San Francisco

Sing us a song, you're the piano man
Sing us a song tonight
Well, we're all in the mood for a melody
And you've got us all feelin' alright

                                                     Billy Joel

 

     Bare innvidde spiller piano, og dette er tillegnet ham. 

Valget står for tur. Valget for våre folkevalgte som av stolthet og valgt av folket kan henge ordfører kjedet rundt halsen, kjenne dets byrde av edelt metall merket og flankert av Trondheims byvåpen.

Sing us a song, you're the piano man.

Arbeiderne skal jobbe, gi oss frihet og valg, så betaler vi skatt. gi oss kompetente tanter i barnehagene, og søstre til eldreomsorgen.

I 1968 mente en amerikansk avis i en oppsummering av de viktigste nyhetene det året, at saken om Elvis tilbakekomst til Graceland og ny konsert, var en større begivenhet enn at vi landet på månen. Mangt og meget kan sies om Elvis og hans storhet. Men vi kommer ikke utenom at vurderingen var lagt på grunnlag av en spørreundersøkelse og at amerikanerne faktisk mente at Elvis’s tilbakekomst var større enn månelandingen. At en stor sanger nå er tilbake fra lerretet og intnrer scenen. Og formidler sang, kultur, storhet, kjærlighet, glede og sorg som bare Elvis kan, hvis verdi og formue etter hans død ble regnet i antall Cadillacs.

Mangt og mere, kan sies om hva som betyr noe for amerikanerne, og stilles spørsmål ved, når de rangerer en slik nyhet fremfor det tekniske mirakel at vi faktisk landet på månen. Hva er det som betyr noe for amerikanerne? Den vanlige John Doe på gata, bak rattet i Chevy'n ikledd the red labeled levi's når 8 spors spilleren gir ham I cant help falling in love med Elvis. Eller Are you lonesome tonight?  

For en stakkar arbeiderklassemann i den grad han eksisterer, så har historien alltid vist seg at nettopp denne klassen i samfunnet er den som ser høyest opp på glorien til Elvis  og hva denne legenden har oppnådd. Med den bakgrunn Elvis selv hadde. Arbeiderklassen. Og da får måne bare være måne. Det er Elvis og musikken hans som teller, og det han synger om. Kjærlighet, svik, mat og Gud, for in Elvis we trust, in God we feel it first

I dag har Norges arbeiderklasse, til ekspertenes skrekk og undring, i de siste tiår, hatt en hang til nettopp å stemme FrP. Det har således blitt skapt et begrep parallelt med Da Vinci og Dan Brown, FrP-koden.

FrP roper valg etter valg, for skattelette, noe undertegnede i årevis har gitt erkjennelse og trampeklapp for, uten at jeg nødvendigvis har gitt min stemme i den retning. Det er bare de siste årene, og således det siste at jeg fikk kjenne hva arbeiderpartiet har stått for. Det merkes at arbeiderpartiet nå jobber systematisk  og helhetlig, i tråd med den helhetlige arbeidsmodellen til vernepleieren. At jeg kunne ta med meg familien og flytte til Tonstad i Trondheim og plassere gutten i en 100 % omsorgsramme i Tonstad barnehage, 3 minutter unna rekkehuset vi kjøpte, kan jeg vel takke AP for. Om noen år så kan jeg trygt se mine besteforeldre bli plassert på et sykehjem og, og få god omsorg, for det er Trondheim best på. Jeg jobber nemlig i omsorgen selv. (knis)

Alt dette fremfor skattelette. Barn og eldreomsorg fremfor skattelette, sier AP og NEI til ny bomring i Trondheim, for det har de lovet oss. Arbeiderpartiet ser ut til å ha kommet tilbake på banen i god gammel norsk politikerånd. Og det skal de ha kred for. Sing us a song tonight.

Vi med ung familie har bare AP som alternative slik jeg ser det, så er bare opp til oss videre i jobb og fritid, og bruke hue vårt til noe kreativt og fint, for det norske samfunnet lar oss gjøre nettopp det, slik it-folka sa i begynnelsen av 90 tallet overfor en ny PC med  8 mb RAM og 200 mb harddisk Pentium 1 og Windows 3.1 til den nette sum av 16000 kr; Det er bare fantasien som stopper oss. Well, we're all in the mood for a melody.

Livet er fullt av muligheter, enten vi er engasjerte eller ikke, i miljø eller ikke, i biler og Elvis, eller det midt i mellom, mellom himmel og jord. Var det du Jesus?

Medlemsskap i Nato eller ei,  KrF og røykeloven, eller SV og rush, Va det sjansen til livet, vi lemlesta no ijæn

Alt dette gjør ingenting, så lenge venner er det viktigste man har, Cadillac og whisky, eller Toyota og Gud, og et parti som ser hjulene som holdes i gang. Så lenge pianoet er på  plass, ender alt godt.

And you've got us all feelin' alright.

Hei

 Premie til den som gjetter Modell, år å bilen til det lokket

 

Jepp, da er August her, og jeg er jammen glad jeg ikke skal tilbake på skolebenken, at jeg skal på jobb og at livet går videre. Med i bagasjen har jeg sammen med familien truffet tunge avgjørelser på vanskelige spørsmål, hatt en flott ferie, bare 14 dager, men dog, sola varma godt i middelhavet, sjøen var salt og kloret i bassenget ga ølet god gjennomstrømming i en varm kropp. Flott.

Jeg var i helga, på biltreff. Med på lasset hadde jeg tre elever som skal læres opp i bilens skole, om hva skikkelige biler er. og ikke små riskokere med ultrafiolette lys, tupperware plastics  og annet dill dall. her følger bilder fra den dagen