Vafler fra San Francisco

Yepp.

Siden sist, har alt skjedd. Jeg mottok den 30 juni min autorisasjon som vernepleier. Det vil si jeg nå er i stand til gi både Høybråten en individuell tiltaksplan etter et enkeltvedtak fra Norsk lov. Jeg gir Bondevik ei hånd og noen trøstens ord på veien, når jobben er tung. Også videre også videre. Forskjellen nå, er at jeg nærmest har forpliktet meg til å holde tilbake følelsene i knyttnevene når jeg møter udugelige politikere og andre duster som forsurer vårt lands politikk og avgiftsnivå som tydeligvis bare småbarnsfamilier er i stand til å forstå og oppleve tett på kroppen.

Nå gjelder det sak. saken er nødt til å følges på en grei og voksen måte, fordi jeg nå er godkjent av staten til å utføre tjenester som jeg er opplært til. Men som vernepleier, vil det si at en også skal se helheten i mennesket og rundt individet. Videre skal man trekke gruppen, fysisk, psykisk og sosialt, oppimot en gruppe, , et samfunn og et større nettverk. slik skal vi holistisk gripe an enhver situasjon som oppstår rundt individet for slik å kunne se an alternativene og mulighetene en da har, og ikke begrensningene. Det tror jeg blir hardt.  Jeg er høyskoleutdannet og har mulighetene foran meg. Jeg har foreløpig en jobb som tillater meg å gi en kar med problemer med rus eller annet, en klapp på skuldra. Gi ham trygghet, oppnå tillit og være der. gi ei jente ei hånd. når a' bare ser mørket. Gi de håp ved å være vennlig, støttende og kanskje litt oppdragende. For de som vil ta imot. Når jeg kommer hjem, har det gitt meg enormt mye.

Når jeg er hjemme, er jeg hjemme nå. Med kone og barn. en tenker ikke lenger at en skal lese fag. Her om dagen kjøpte jeg Fantomet. En annen dag ble min barndomshelt funnet uskyldig i overgrep mot barn, og i forrige måned hilste jeg på en fri gudinne som vokter Ground Zero og de vennlige menneskene som hver dag går forbi. Mens jeg mimret svakt noe historie. Noe vagt om the Boston Tea Party, mens jeg undrer når vi får The Entire World of the freedom to Speach Party. For den andre festen kan jeg ikke beskrive ved navn. Jeg er redd jeg havner i samme båt med Rushdie. OG da tror jeg den og velter. Ikke bra.  Men akkurat nå tenker jeg det er lenge siden jeg har spist vaffel. Fra San Francisco. 

To eller tre nettfuglar kviskrer om ei nettavis, og eg tenkjer, eg og vil vera med. Høyrer du Håvard? Eg har allverdas tid.

 

Anders

Aut. Vernepleier