Vafler fra San Francisco

Dagbladet, (2028) Avisens journalist lette frem i forrige uke en av landets mest forhatte pensjonerte politikere. Han ville være anonym nå. Han sitter på et sykehjem, sikler litt. Sykehjemmet er koselig, der den ligger på en Høyde. Han spiser tannlaust grauten sin med en Bråte andre. Da tenkte journalisten, at tenk; at det var jeg som en Dag skulle Finne ham.

A fysja meg..

andyben


POST SCRIPTUM

Om du finner dette innlegget støtende, vennligst legg igjen en kommentar. Helt og fullt hva du mener om det som er skrevet. Heller det enn å ta det med deg inn. Få det ut. Kan hende derfor jeg skriver slikt!!

Greit nå biter jeg.

De fleste som leser bloggen min og i tillegg har snakket med meg i nærmere 30 minutt, har kanskje blitt skremt over mine uttalelser og sterke engasjement rundt enkelte elementer i livet mitt som jeg brenner for. Men jeg kan ikke noe for det. Det blir bare sånn. Sorry, Mac.
Men det er enkelte sjeler da som faktisk hører på, og utfordrer meg videre til å konkretisere helt konkret hva jeg vil og hva jeg tenker på. Det liker jeg. Elsker det. For det betyr jo at man faktisk blir hørt ikke sant? Jeg gråter av glede. Og dessuten styrker det egoet mitt, samt åpner dørene for selvransakelse. Noe jeg anser det som viktigste… med å bli hørt mener jeg. Og utfordret.

Alle er vi samfunnsengasjerte. På hver vår vis. Også jeg.

Jeg er derfor medlem i en stor organisasjon som jobber aktivt for fornuften og at den skal seire i fremtiden, i form av at politikere skal se sammenhengen av samfunnet vårt og legge sammen slik at to og to blir fire og ikke 25 % moms. Denne organisasjonheter ACCN. Dette står for American Car Club of Norway. En seriøs aktivitør som jobber hardt for rettferdig bilbruk, sikkerhet og miljø, samt friheten til utøve entusiasme, hobby og fritid. Alt i en skjønn forening.

Enkelte lesere har bedt bikkja mi bite. Nå gjør jeg det.

Det som engasjerer meg her i landet, fordi jeg er så upolitisk korrekt og liker å kjøre sjøl land og strand rundt, er bedre veistandard, bedre bilpark (les; lavere bilavgifter) og sivile politibiler koster milliarder for den norske staten. , mens fartskontroller og fotobokser skaffer penger til statskassen. Samferdselsdep. Opplyser med Skogsholm i spissen at en ulykke koster det norske samfunnet rundt en 25 millioner kroner. I snitt ligger vi med en ca 250-300 ulykker i året. Dette vil si 7.500 milliarder i året. Hvert år!!i tillegg kommer de ulykkene der folk kvestes og havner derved i lange sykehusopphold , uføretrygdet og så videre og så videre. Ytterligere milliarder. (Tall fra Samferdsdep. SST og NOU 2004, samt kvasse spydige utspill fra en viss finansminister Foss på TV som ikke bryr seg. Han tjener nok penger.)
Sikkerhet! Roper politikerne. De av oss med familier som velger bil grunnet dette, og som trosser dette avgiftssyke skattehelvete i norsk politikk, blør noe vanvittig opptil flere ganger. Sikkerhetsutstyr veier noen ekstra kg. Det norske avgiftsystemet straffer vekt. Dermed nok en avgift. Kloke hoder har antageligvis regnet ut at staten håver inn en drøy milliard alene fordi nå skjønner det norske folk at en må ha sikkerhetsutstyr og kjøper biler med dette. Svindel opp og svindel i mente.
Jeg betaler rundt en 600 kroner i året for at ACCN skal ha en sunn økonomi og midler til å føre min sak på en god og oversiktlig måte og med et tungt faglig nivå overfor disse politikerne som synes blottet for sunn fornuft og skylapper. Med en noe smalere tunnelsyn oferfor et faktum. Statskassen som nå bobler over av milliarder som nesten øyeblikkelig ville skape inflasjon om vi begynte å bruke dem. Jeg har betalt dette beløpet nå i 15 år- jeg og 11 000 andre medlemmer. Og vi har fått resultater. Ikke mye, men litt.
Sikrere veier og sikrere og en mer moderne bilpark er den beste oppskriften på å begrense ulykkene i trafikken. Alle oppvakte mennesker forstår det. Og angående min tidligere artikler om det å ligge på topp i diverse lister, så ligger Norge på bunn i en annen liste.
Norge sakker nemlig langt tilbake når det gjelder miljøsikkerhet og bilpark overfor resten av Europa og USA. Vi har en bilpark som er i gjennomsnitt 11 –15 år. Og har forurensing DERETTER. En kan spørre hvorfor det er sånn? En gjennomsnittlig nordmann med kone og to og et halvt barn som det het for et par år tilbake, har ikke råd til den bilen de har behov for. Fordi det norske avgiftssystemet ikke tillater det. Bilfabrikkene bygger bilene etter publikums behov. Det norske avgiftssytemet koster disse bilene under momsen og en sigarførende finansminister som ikke har den minste bekymring for hva slags SINNSYK avgiftbelegg i sin økonomi de blir utsatt for.

En god og ny familiebil 2005 modell (Personbil, ikke kombinert) koster i gjenn.sn 160 000 og opptil 200 000 i USA. Pluss en ny mustang med V6’ som for øvrig er miljøvennlig, tøff og en og bil nummer to som jeg kunne ha brukt til jobben, koster 130 000.
Det vil si jeg kunne fått 2 NYE biler for 290 000 kr. Noe som er helt umulig. Jeg er nødt til å gå på bruktmarkedet for finne en noenlunde god bil under tvil med den risikoen det tilfører, for denne prisen. For i Norge koster en ny Grand Voyager 790 000 kr. En personbilutgave med de rette sikkerhetspakkene og gode tall hva CO2 utslipp angår. En driftsikker og miljøvennlig bil. Pluss Mustangen. Den har en startpris på 720 000 den og ender opp med 1.300 000 med den råeste motoren. Og det vil en jo ha hvis en er entusiast. Men det er forbudt i dette bilrasistiske landet.
Å ha to fornuftige NYE og miljøsikre biler med minimale utslipp, produsert i det landet som har de strengeste miljøkravene, vil koste rundt 2 millioner kroner i Norge.

I et land som Norge som stadig søker å nå toppene på de beste listene over alt, og går over døde nordmenn for denne sak, mens de med et skilt rundt halsen, som signaliserer summen vi har på bok, som en fersk politimann ville ha gjort, og som jeg vil gjøre om knapt en måned med en fersk autorisasjon, vil oppnå et miljøvennlig land, vil jeg prøve å skjønne logikken hvor det er billigere å hoppe på et fly ned til Oslo, enn det er å hoppe på et togsett fra 1960… skjønn det den som kan.. jeg gjør det ikke. Jeg har bare høyskole

Så jeg utfordrer enhver som forsvarer høye bilavgifter her i landet. Kom ed en logisk forklaring hvorfor det er slik.

Jeg er dypt takknemlig for å bli lest. Jeg takker for oppmerksomheten hittil. Jeg håper jeg bringer forståelse for mitt engasjement.

rører sammen til litt vaffel jeg... dette ble for trist!!

Andyben, Klæbu
"mentalt sett i solfylte San Francisco!"

Hey!

Og jeg som trodde jeg hadde sett litt av verden. Men verden er stor. Jeg skjønner ikke de som sier at verden er ikke stor!! Det viser seg herved, at jeg kun har sett 6 % av den.. Så jeg har litt å ta igjen.

Vil du selv lage et kart over hvor du har vært, kan du gå til http://www.world66.com/myworld66/visitedCountries

Litt feilaktig blir denne målingen forresten. Jeg krysset av USA fordi jeg skal jo til New York til juni. Men da fargela de jammen meg hele USA på kartet. Så helt korrekt blirdet jo ikke. noen som sa 6 %?

andyben

Jeg skulle ønske det var hekken på ei dame jeg skrev om, men det er det desverre ikke. For her trengs en skikkelig hekksaks fra Fiskars, kjøpt hos Bygger’n på tilbud. Med den skal hekker klippes- og det uansett politisk kompass i et villafelt, hvor man kan nyte sin halvliter pils med naboen, mens han drikker te. En kan sitte med hver sin forskjell og ulikhet under en utopisk postadresse og slå seg til ro med at naboen har en enorm suksess og kjører en bil til en million. Ja, skitt faen.. unn ham det. Sikkert jobba for det han...


Noen ganger undrer jeg, andre ganger popper det opp som sopp i skogen og en selvsagt forklaring på når det begynte. Men jeg tillater meg likevel å undre. Mens jeg undrer kjører jeg min 95 Mondeo som til nå har kjørt 262 000 km, på vei til verksted. Den trenger sårt litt stell, oljeskifte og en polering og vask. Når jeg kommer ned til Jantekrysset får jeg derimot to valg som jeg fort har nødt til å avgjøre. Det er ikke vanskelig forresten. Til høyre, K.Valitet’s Eft. Service. Et ryddig sted med en rød dør og et nymalt industribygg. Jeg vet at man kan spise på gulvet der inne. Utenfor står innehaverens egen bil. En ny Chrysler Grand Voyager. Forøvrig en varebil. Så skinnende ren og blank, min lommebok blir blendet.
Imens jeg har parkert og står utenfor med en røyk før jeg går inn, kommer en annen bil, kjørende. Dette er en litt eldre herre i en nesten ny Mazda. Aner ikke hvilken modell. På bakruten har han iallfall en rød rose for et velkjent politisk parti. Han parkerer ved siden av meg, kommer ut og tenner en røyk han også. Og det er her jeg tar verdensrekord i pustepause. For mannen sa; Nei, se den bilen til eieren. Her det sikkert så dyrt siden han har råd til en slik bil. Og se hvor rent det er, hvem gjør det? Vaktmestern, hvor dyrt er det egentlig. Han har sikkert sekretær og. Så jobber’n sikkert så sent på kveldene, SVART,... det må han for å ha råd til en slik bil. Mannen var kledd i en grå dressbukse, og brun skinnjakke. Åpen i kragen. Jeg kunne se slipset hans. Den perfekte Windsor-knuten. Og six-pence på hodet. En ting er sixpence på hue til raddis av en 20-åring. Men på en feit 60-åring med selvlysende moral som ikke kan speiles, blir det noe ganske annet. Tungpustet og med stiv nakke snudde han seg på den andre siden av gaten. Det andre valget, den andre hekken. Den andre soppen.
Berget av brukte dekk hopet seg på baksiden, litt søppel fløt blant oljesøl. Eierens bil var parkert like ved haugen av dekk. En orange Volvo 245 1975 modell. ”Noe rust”,- som det heter i bilannonsene. Han smilte
- nei, jeg går over til arbeiderblod og får jobben gjort av en som vet å slite.
Han rygget ut med stiv nakke med fare for en rullator og svingte inn til REP:MEK.VERKST

Jeg fikk igjen pusten. Hostet nikotin, og gløttet bort på den Voyagern til eieren.
Hmm. Jeg vet den Voyagern koster ny i Norge en sum som forteller at denne mannen tjener penger. Masse penger. Han tjener masse penger, en pratsom hyggelig ung mann som arbeider og er flink med sine ansatte. Han tjener penger fordi han har kunder. Mange kunder. Han har suksess. Han har suksess fordi han har en ren fasade med ren og ordentlig ny bil som er blank. Ved siden av står forøvrig sekretærens bil. En ti år eldre modell av Voyager, men ser omtrent like ny ut som eierens. Her tenker kundene følgende tankerekke;
En som har ren fasade. Han har dermed orden. Orden betyr orden i sakene, som betyr høye kunnskaper i faget grunnet oversikten, grunnet orden. Dette gir kunder. Kunder forteller andre potensielle kunder. Flere kunder strømmer til. Flere kunder gir eieren bedre råd til å ansatte flere. Men uansett det gir han umiddelbart bedre råd privat. Hardt arbeid gjør suksess og en noenlunde økonomisk frihet. Noe de aller fleste ønsker seg. Selv en ihuga kommunist. Kom ikke og fortell meg annet. Jeps.... jeg går inn og bestiller time.
Dette er sørgelig nok ikke tilfellet i dette jantelandet. En viss Gerhardsen gjorde et godt stykke arbeid etter krigen med å reise dette landet på fote igjen med suksess. Så sannelig. Men hvorfor? Hvorfor i all verden måtte han absolutt bo i blokka i en tre roms med familien og ta trikken med matpakke? Hva var det han ville oppnå med dette? Han var da statsminister!!!!
Og hvor er soppen? Soppen har åpenbart ikke kommet på det norske bordet enda, for beats spiser sopp i en chevrolet, som forøvrig er et fransk sveitsisk navn. Gerhardsen appelerte om måtehold på alle områder for at det skulle være mulig å reise dette landet igjen. Godt vant var denne jantenasjonen til måtehold, for bare noen år tidligere hadde vi andre verdenskrig, hvor vi rasjonerte under en kort fluesopp og et høy forbruk av barkebrød. Som visstnok ikke var like god som det vi får kjøpt på en moderne cofee-shop i dag. Til rett under hundrelappen. Med slik måtehold og statsminsiteren foran som et godt eksempel ble dette måtehold og reform system som tydelig la an retningen for at alle reformer i senere tid skal GJELDE ALLE. Uansett individuelle forhold, eller små distriktsmessige vanskeligheter. Det skal gjelde alle. For slik er demokratiet, slik skal det være i Norge. Godt skjult og kamuflert KOMMUNISME. For denne trenden bærer seg i norsk innenrikspolitikk over hele panseret og har gjort det siden. Se bare på reformen med psykisk utviklingshemmede. Den såkalte ansvarsreformen! Som resulterer i at et ganske stort flertall ble ensomme etter de fikk sin egen leilighet. Reformen gjaldt alle. Derfor fikk vi tilsynelatende eksempler på at mennesker med en alvorlig psykisk utviklingshemming får sin egen leilighet. Dette innebærer det samme som om jeg skulle ha kjøpt og gitt min egen sønn på 15 måneder, en egen leilighet. Et menneske med en slik funksjonshemming går under en viss grense for akseptabel iq-måling og gjør det dermed uverdig. For brukeren. Jeg tror en slik bruker ville fått et mer betydningsfullt liv i en institusjon med flinke og gode helsearbeidere og flere likesinnede rundt seg med gode ressurser i alle.
En annen kampsak for storting og regjering er forvørig bilavgiftene som er melkekua til statskassen.
Sterke motorer gir høy fart- høy fart gir ulykker. Ulykker koster penger. Ergo, avgiftsbelegg kjøretøy med sterke motorer. Hvor fornuften med at store kjøretøy trenger sterke motorer ble av, vet ikke jeg. Uansett så koster det. Og dermed faller amerikanske biler og andre tyngre kjøretøy som NØDVENDIGVIS ikke FORURENSER så mye, i en høy prisklasse. Selv om en stor Voyager eller en god og driftsikker Caravelle fra Volkswagen for å trekke frem dem og da, så jeg ikke fremmer amerikansk produksjon. Det gåre jo ikke. For amerikanerne liker vi ikke... uansett disse er to gode familiebiler som koster masse penger, grunnet disse avgiftene. De som har råd til disse bilene, er folk som har kontoen stinn av gryn. Dette er forøvrig en generell politisk og godkjent tankerekke på storting, uavhengig av hvilket politisk parti.

Som en god fremtidig vernepleier, må en se ethvert tiltak og ny lov som en helhet og individualiser enhver reform for tilpasning til den enkelte brukergruppe for å utvinne forskjellene og skape likheter – på innbyggernes egne premisser.
Ånden i oss nordmenn bør være å akseptere hver forskjell som en fargerik opplevelse og en interssant observasjon og skikkelse til å bli kjent med, og drep Jante en gang for alle. Det er trenden, og derfor, som før, bør norske politikere gå foran som et godt eksempel. Slik Gerhardsen gjorde. Men på en ny måte. Hans majestet Kongen og Dronningens barn har allerede begynt. Vi bør sette pris på Mette Marit og Ari Behn og akseptere dem som vår folkevenn. Det er på tide å spise riktig sopp og la hekken være en stund. Hvis ikke får vi hjerteslag som spiser sopp i en chevrolet. En dårlig sopp.
Som forøvrig speiler to låter som undertegnede selv har laget;
“Beats eating mushrooms in a chevy” og “..but the mushroom was no good”

andyben
Godkjent under tvil av
asnvarlig redaktør;
Hr. Redaktøren

Mine tanker går først til politimannen som skjøt. Som på få sekunder var nødt til ta et valg som han ville merke resten av livet. Et valg som han er lært til å ta av sin arbeidsgiver, som han er utdannet til, men som står alene når han gjør som han er lært. Nemlig å vurdere det valget han tar, som sin egen personlig vurdering og ikke politiets.

Jeg gremmes når jeg leser medias omtale av saken i Larvik, der en politimann var nødt til å skyte for å berge uskyldige tredjepart OG seg selv. Allerede her, har også jeg tatt beslutning. For vi vet veldig lite. Den eneste som vet noe, er mannen som skjøt. Men når avisene og norges største medieinstitusjon velger å bruke overskriften: Politimann risikerer å bli tiltalt for uaktsomt drap!
Jeg tillater meg som snart utdannet helsepersonell etter tre år på høyskole, det er tydeligvis det man trenger for medmenneskelighet her i landet, å tenke at denne natten som har gått, ikke har vært det beste for politimannen. Han er forhåndsdømt av media, og kritisert av de innbyggerne han er så lavt og dårlig betalt for å beskytte. Jeg ville hørt både media og folket i Larvik, om den drepte hadde tatt livet av noen uskyldige!!??

ja, til og med jeg og, tenkte umiddelbart, hvorfor skjøt han ikke fyren i foten? Det er enkelt for oss andre som ikke står med våpen i hånda og Larviks innbyggeres sikkerhet på skuldrene og tenke slik.... Men la politiet gjøre seg ferdig med etterforskningen før media tar disse ordene.. Også innbyggerne i Larvik som velger å kritisere politiet for dette... kan hende neste gang.,.... at politiet ikke rykker ut... fordi politiet ikke har ressurser, fordi ingen vil være politimann, fordi .. fordi...

Ja, så sannelig, kom det en utfordring. Jeg benytter å takke for den. (Se innlegget datert 17 mai.)

Jeg vet det er et veikryss et sted i landet. De to veiene som møtes, snor seg gjennom fjell og daler, tett skog og to ganske nærliggende S-lag, samt en bensinstasjon med nedlagt nattklubb. Like ved ligger det også norges koseligste syke og aldershjem med skjenkebevilling, fordi bestyrerinnen der er god og er glad i de gamle. Til helga serveres det vin til damene, og en skjenk cognac til herrene. Det er helg.

Men i dette veikrysset, der ligger to bilverksteder på hver sin side.
Ved den ene, forøvrig en nedlagt Caltex- bensinstasjon, står kundebilene parkert nedenfor garasjeporten. Bak verkstedet ligger en samling brukte dekk, en container med bildeler og det som uten tvil er verkstedets eiers bil. En sliten orange Volvo 240 1975 modell. Litt rust bak buene(les. Ørene) og uten bakfanger.(les; kort i nakken).

På den andre siden av gaten, det andre verkstedet, står kundebilene parkert slik, at det ikke er tvil hva som er hva. Utenfor inngangsdøren, som forøvrig er malt herlig rød, og er en ytterdør for en enebolig, her står en Chrysler Grand Voyager 2003. Sølvfarget, nypolert, det er verkstedeierens bil.

En dag, solen skinner, kommer jeg kjørende. En ihjelskattet kjerre som trenger litt olje, en stell og oversikts service. Bak meg kommer seks andre biler med samme ærend. Jeg velger han til høyre, med Chryslern og den rød ytterdøra. De seks andre, velger han med Volvoen. Alle vi syv valgte vår mann alene basert på hva vi mener er verkstedeierens bil.

Hvorfor? Og hvilket verksted ville du valgt?

Ikke hvilken som helst dag, det er klart. Det er dagen mellom den 16 og 18. Det er 3 dager før den 20 mai.
Men det er også en dato som har falt som et egennavn i norsk historie, et begrep i løpet et vondt år i et godt land. Vi har absolutt grunn til å feire vår grunnlov som står sterkt i hjertet til enhver sofapolitker med ølvom, familiefar med en ihjelbetalt Passat eller Audi stasjonsvogn og tre barn med hver sin is, og alenemødre med tom konto for bunader, men med nesa i behold. Hun klarte det i år og. Staten forsøker å knekke henne, men hun står enda oppreist. Men greit, nok galle i innspurten.

Men jeg tenker, hvorfor er det sånn? Hvorfor klarer jeg absolutt å vri ut av meg det mest ekle som går an å si om landet jeg er vokst opp i? Jeg vet en generasjon over meg, vil drepe for ordene jeg uttaler,men akk og vel, i dette flotte landet bærer vi rettigheten for ytringsfrihet. Så slapp av. Jeg skal ikke skvaldre så aldeles forferdelig.

Jeg vet denne dagen skal gjelde barna. For slik berettes det. Da er det pølse og is. Flagg og tre ganger hurra. Det er korpsmusikk, potetløp og kaker. Det er reportere på tv i allslags vær på allslags fiskevær, nord som sør, og ei skogsbygd i øst og en og annen by og en balkong i oslo. Men jeg undrer, jeg trodde det var grunnloven vi skal minnes og feire jeg? Vent stopp the press! Minnes ja... er det det vi gjør? Minnes vi denne dagen da grunnloven ble skrevet ned, og husker samtidig at det er ikke slik norge fungerer, så derfor dedikerer vi dagen til barna? Mens vi forteller dem om den flotte loven som ble nedtegnet på Eidsvoll i 1814 og om hvor flott vi har det i dette landet.. om trygdeloven, sosialhjelploven og om skatten. Jeg lurte ofte på for noen år tilbake hvorfor vi alltid lærte om trygdeloven FØRST og om at dette var en viktig milepæl i norges demokratiske historie i et land som ligger på toppen av en liste ingen nevner... det landet i verden som spiser is og spiser pølse i bakfylla med barn og har således avpolitisert sin egen nasjonaldag. Her, sammen med andre lister vi topper, tror jeg også vi topper denne. Også vår andre viktige dag for rettigheter og plikter, 1 mai gjør vi heller ingenrting; sett bort fra å ha rompa i været. Enten i blomsterbedet eller på soverommet. For det sier våre 1000 sexologer er bra. Folk sier USA snart har en psykolog pr innbygger. Jeg tror vi snart har en sexolog hver alle sammen jeg. Barn som voksne.
Glemt er vår poilitiske hverdag som snart likner ettpartisystemet. De alle er så like nå, at snart arbeider RV og FRP i en koalisjonsregjering. Glemt er doktoren som styrte skuta rett inn i myra med kvikksand nede på kontinentet. (LES; EØS) Vi sitter så fast der nede, at denne dama pensjonerte seg og tok med seg kaillen og emigrerte til Frankrike. kaillen skriver bok om hvordan vi nordmenn skal komme oss unna dette helvetet på tre bokstaver som bare norge er med i og hvor EU spiller søppeldynga. Innvendig ser jeg søppeldynga nå, fra Fraggelberget. Mens denne dynga heller over oss med påbud som ikke henger med på greip for oss her på berget, blir vi samtidig overveldet av blinde journalister som stadig forteller oss på hvilken liste vi er på topp i. Så vi tror jo selvsagt at alt er greit. Og du må f**en ikke komme og klage, for på den listen ligger vi også på topp. Vi er dritings på olje. Og vi lærer barna våre at dette er fett, og har så mye penger på bok at vi sparer inn på sykehus, helse og vi privatiserer på de gale områdene. Vi lover barna våre pensjon og hus i syden. Inntil videre får vi sitte her og syte og klage på sosial dumping og hate innvandrerne. Imens drikker finnene seg fulle på en norsk oppfinnelse som en dekkfabrikk kjøpte, fordi ingen i Norge turde å satse på. Trondheim er en sørgelig by klokken 12:30 på en søndag formiddag. Alt er stengt.
Hvorfor er alt stengt? Jo fordi folk går ikke ut og koser med familien som de gjør nesten alle andre land. Hvorfor? Det koster ei halv månedslønn. I moms og avgifter og sur eder og galle.
Alt bra i verden er norsk. Inntil det slurrer i sugerøret på nordsjøen...
Da håper jeg at jeg er utenlands en tur.

HA en god 17 mai... det skal jeg...
jeg ber deg bare tenke over det litt, neste gang avisene skriver om den neste lista

Endeleg, er det nokon som tar dei store undrande store spørsmåla ut av dei ansvarslause gapa. Sjølv om vinklinga var litt annleis enn eg tenkte. Det er når ein blandar politikk med sine respektive religionar inn i bilete, ting byrjar å bli kompliserte. Ein blandar helvetes frykt for å havna der, ein kultur som eg plar å kalla det, samstundes med journalistane. Dei nytar høvet å plassera religiøse begivenhetar på kultursida deira. men nok om det. Helt i tråd med dei siste begivenheta me har sett i verda, en gamal mann som styrte en milliard menneske med å vifta med et stykke gult papir, døydde, har me fått ein ny. Me andre dødelege har vore vitne til at ein ny mann, som har gått i læra hos den som døydde, har komme til. Han entra den tunge gudlause verda med, ikkje noko gult papir, men kvit rauk som steg til skyene. Eg skreiv skyane ja, eg gjorde det. Hadde eg skrive himmelen ville eg fort blitt misforstått. Så har spørsmåla komen.. ikkje om pavens faste assistent, hans høgre hand, som han samstundes er så imot skal tala i store forsamlingar, jomfru Maria. Ikkje om hans andre assistent heller, som nærmest er ein vaktmeister å reikna, han gud. Men det er dei virkelege store spørsmåla dei debatterar om kva slags haldning paven vil bæra for verda.. om aids i sør-afrika, om negrane og deira ansvarslause ekteskapshaldning der nede, om pedofile patere i unaiten, og om verdsbanken i det heila tatt vil be paven på kaffe, og samstundes høyre kva han har å si om prisen på oljafata i morgon, og ikkje i morgana. Eg gler me til det nye hi-fi bladet kjem, eller Vi menn. Om det der vil bli skreve om den nye pavens stereoanlegg. Han forrige hadde verdas mest avansert stereoanlegg. Av musikk byggjar man glede, syng Arja Sajiomaa. vidare, av glede byggjar man musikk.. men man kan saktens undra seg. For også her kjem politikken inn. Tungt belasta OG belemra med den aldri så stormannsgale Bono i U2. Ein ire med Maria i hjartet som har sikla etter den gule lappen i lang lang tid. Sjølv konkurrerar han med pavens fokus med å plassere kvite armbånd på artistar for felles sak, uten at eg hugsar kva den dreide seg om.

Men no har eg rota me langt unna saka der ingen skulle tru, at nokon kunne komma i hu..

kva va det som utløyste denne triaden med meiningar? Jo'a
Det var lørdagens kronikk i Dagbladet, føyrd i pennen av Andreas Skartveit. Eg gjer som alle journalistar no om dagen gjer. tek den ene setninga ut av heile konteksten og set han inn i ein anna,... og siterar for mitt eige gode...

No har han trekt seg tilbake til sin himmel,
eller kvar han no er, han ytrar seg lite
og blir sjeldan tatt med på råd

A. Skartveit om Gud, Dagbladet 7 mai 2005

Du får sjølv oppsøke kronikken får å sjå kva han meinte vidare. Men eg meinte å plassere dette sitatet blanda med min eige nynorsk med å seie kva eg meinar; Skal dei som har utropa seg til å vera guds talerøyr, så får dei jammen tolka samstundes og i kor og med den rette teksten og rette tida.. og så vidare.. for noko anna blir bare tullball..

Personleg skal eg leve og pusta i ånden og det åndelege behova i ein månad fremad. I ein heimeeksamen over eit valfritt tema skal eg skrive om menneske som ikkje er heilt utvikla som oss andre, og forska på om dei veit kven paven er, om Maria og Jesus. Og om det er plass for desse i kommunen eg bur i, og om vi tenesteytarar virkeleg kan formidla det riktig. som det heiter i rammeplanen.

No er eg lei av politikken og... den er overalt... eg meinar eigentlig at store musikarar bør syngja ut om store ting i verda, om fattigdom og andre problem, for dei har så mange lyttarar, meir enn de fleste politikarar. Men nokon gonger er det like greit med Åge og tekstane hans som er skrevet på Flatåsen. Eller Snoop Dogg for saks skuld. en vaksen kar som klarte seg opp fra Bronx og fortauskanten. Og preikar om korleis me trur han lev, nu. Ironi er det mest morosame verkemidelet som finst. og eg tillatar meg å gjengi litt av teksten hans. Åge får plass ein anna gong.

Sjølv røyrar eg rundt om i ei vaffelblanding. Frå San Francisco

Uh! I'm a nice dude, with some nice dreams
See these ice cubes, see these Ice Creams?
Eligible bachelor, million dollar boat
That's whiter than what's spilling down your throat
The Phantom, exterior like fish eggs
The interior like suicide wrist red
I can excercise you, this can be your Phys. Ed
Cheat on your man ma, that's how you get ahizzead
Killer wit the beat, I know killers in the street
Wit the steel that'll make you feel like Chinchilla in the heat
So don't try to run up on my ear talking all that raspy shit
Trying to ask me shit
When my niggaz fill ya vest they ain't gon pass me shit
You should think about it, take a second
Matter fact, you should take four B
And think before you fuck wit lil skateboard P

Snoop Dogg



Me helsing


andyben

Bom Da De


Bom bom bom bom
Da da de
Bom da de (repeat it about 104 times after 4 days in insomnia, faster than you sayYES!)


This is energy!
O, lets try out my English again.
After this weekend I’d finally got off, my wife asked me to visit her and her fellow brothers and sisters in a Christian ship of (It’s a huge time break here, in lack of words to describe those people, but u don’t know about, ‘cause u can’t c it in a text) good friends. I have 2 call them that, ‘cause u c, I ain’t member of this ship.

I sit back with a mind full of thoughts, provoked to the edge
I would like to be rich have lots of stuff, being rough
With this bag full of weed, there are some pants I‘ve never wore,
that’s tweed

But I ain’t. Be sure. Plz.
Its only thoughts, I can’t help it, forgive me,
listen I’m thankful for every
Friend that I get, but I can’t drop a thought without
feeling guilty, yeah thos are my fees


I sit back with a mind full of thoughts, provoked to the edge
I would like to be rich have lots of stuff, being rough
With this bag full of weed, there are some pants I‘ve never wore,
that’s tweed


Hey don’t worry
Its just me, I’d just picked up some glory
In dreams I’m on a stage, I’m rockin in a big word
Cage, and a man is pointing at me, cheeses, it’s a sword
I’m just glad, I ain’t dressed black, breathin while I talk and an emperor calling
Me lord

I sit back with a mind full of thoughts, provoked to the edge
I would like to be rich have lots of stuff, being rough
With this bag full of weed, there are some pants I‘ve never wore,
that’s tweed


Men slapp av folkens, no skriv eg på norsk igjen. Eller grautmål som eg vill kalla det. Men se, eg likar å nyta det. Skrive det. Føle han gamle Aasen i tuppane mine, medan eg trykkar dei tastatur-knastane nede og opp igjen. Føle kreativiteten kjem frå veggane her. Og for dykk som les disse orda, orda mine treng ikkje eingong og vera riktige. Eg er kanskje ikke så god i dei. Men gløym dei.
Nokre av dere som las dei engelske ordleika over, kan saktens undra over poengane mine. Meiner eg det? Ka i svarten tenkjer eg då når eg dukkar opp i felleskapet dykkar? (til dykk som deltar i felleskapet) for dykk andre, anar ikkje kva eg snakkar om. Men forestill deg eg no nyleg har gløtta opp gjennom skya, forbi sola og over himlene...himla? hunla humle .. humla humle,,, bzzz bz bzzzzzzzz nei, nok om humla...

Eg sat meg ned å skreiv dei orda på engelsk for å få dei på ei armlengdes avstand
Provokatøren i meg sleit så fælt at eg trur eg røyka 10 sigarettar berre på den siste halve dagen. Og det sei litt. For eg røyke kanskje dette antallet på ein dag.

Men samtidig... bakgrunnen for dei engelske orda på rim. Så du dei? De rima?
Eg undrar.. fordi.. for på meg så virkar dykk (ja dykk som e med i dette felleskapet, dykk virka så naiv? Stemmer det? Kan me ikkje få ein skikkeleg debatt her om det... all den kjærleiken, godheta i Jesus og den heilage anden (eller var det ånden?) som tek til flaksa, heilt usynleg, mellom veggane. Og let seg ikkje ble sett av dei som vil sjå han for å få bevis på kva dei andre trur, og sjølvsagd, sjøl om dei heller ikkje har sett han.

Uansett urimeligheta tek ingen grensar. Men eg vil seie ein ting før eg startar innlegga.. om det kjem nokon...
Eg er ikkje mer naiv sjøl.. men ein ting ser eg... eg ser all den gode venskapen me har fått fra dykk alle. Den kjenn eg på, og den e god. Dykk er nokon flotte menneske alle saman. Alle.. all dykk eg kjem i hu,, Håvard, Cathrine, Lars Martin, kristin, thorvald, steffen, ingvild, arne olav, ikkje minst deg, arne olav, truggleiken lusar rundt deg... tone.. sumaren, dykk to må ikkje sova bort den... amund og... sjøl om eg ikkje har snakka så mykje me deg... og ikke minst det menneske som det siste åra har rent ned planken vi har til dør i heimen, kvinnen frå heil sør – vest eit sted, som lar seg oversette til engelsk og på det viset lar seg bli plassert på ein engelsk heimlaus; I am broke, Karethe. Godheta lyse rundt latteren din.. du er eit godt menneske.. du og.. men ikkje minst.. dykk alle saman.. når eg ikkje er der,,, tek godt vare på det mest verdifulle eg har i livet... som for meg, er kona mi.. ho benedicte. Ho fortenar alt godt.. eg elsker ho..

me helsing

han andyben