Vafler fra San Francisco

Mine tanker går først til politimannen som skjøt. Som på få sekunder var nødt til ta et valg som han ville merke resten av livet. Et valg som han er lært til å ta av sin arbeidsgiver, som han er utdannet til, men som står alene når han gjør som han er lært. Nemlig å vurdere det valget han tar, som sin egen personlig vurdering og ikke politiets.

Jeg gremmes når jeg leser medias omtale av saken i Larvik, der en politimann var nødt til å skyte for å berge uskyldige tredjepart OG seg selv. Allerede her, har også jeg tatt beslutning. For vi vet veldig lite. Den eneste som vet noe, er mannen som skjøt. Men når avisene og norges største medieinstitusjon velger å bruke overskriften: Politimann risikerer å bli tiltalt for uaktsomt drap!
Jeg tillater meg som snart utdannet helsepersonell etter tre år på høyskole, det er tydeligvis det man trenger for medmenneskelighet her i landet, å tenke at denne natten som har gått, ikke har vært det beste for politimannen. Han er forhåndsdømt av media, og kritisert av de innbyggerne han er så lavt og dårlig betalt for å beskytte. Jeg ville hørt både media og folket i Larvik, om den drepte hadde tatt livet av noen uskyldige!!??

ja, til og med jeg og, tenkte umiddelbart, hvorfor skjøt han ikke fyren i foten? Det er enkelt for oss andre som ikke står med våpen i hånda og Larviks innbyggeres sikkerhet på skuldrene og tenke slik.... Men la politiet gjøre seg ferdig med etterforskningen før media tar disse ordene.. Også innbyggerne i Larvik som velger å kritisere politiet for dette... kan hende neste gang.,.... at politiet ikke rykker ut... fordi politiet ikke har ressurser, fordi ingen vil være politimann, fordi .. fordi...