Vafler fra San Francisco

Teksten nedenfor ble skrevet i full sinne etter en søndag da jeg kunne observere at NRK 1 og NRK 2 samsendte en fotballsending, mens noen kommenterte en fotballkamp på NRK P1!!



Kjære dyslektikere i NRK!

Jeg undres hvor i teksten

Finansiering via kringkastingsavgiften gjør det mulig for NRK å opprettholde et bredt og uavhengig programtilbud.
NRKs visjon og virksomhetside er å fremme allmennkringkasting gjennom å informere, utvikle, utfordre og underholde publikum,- ikke å generere avkastning til annonsører og eiere.

finner det mulig å kunne sende 4-4-2, med dekning under fotball i ALLE KANALER, samt enkelte ganger under uttrykket "Det er altfor lite fotball i verden?
Jeg finner dette som et overtramp av et rent rødt kommunistisk styre ved NRK som undervurderer NRK's seere, hvis dere virkelig finner det fornuftig å beskrive det som et BREDT TILBUD ved å sende fotball i NRK 1 og NRK2 + NRK P1! Det forundrer meg heller ikke at dere også sendte fotball i alle deres kanaler?

Jeg vil nå fremover søke muligheten for å samle underskrifter samt oppfordre så mange jeg kan for å holde tilbake lisensavgiften. For dere kan jo saktens benytte dere av pengene dere får av de som STØTTER dere for fotballsendingene. fortell meg, hvor i svarte heiteste finner dere dekning for å gjøre dette?
jeg finner dette så absolutt absurd og usaklig fra kringkastingens regjering og røde byråkrater, som om jeg skulle begynne å hetse med dere fra lisensavdelingen FORDI dere OGSÅ kommer fra Mo i Rana!!!

Dere som sitter ved dette bord, storting og regjering, NRK, lisenskontoret er noe av det mest overlegne, og det laveste av rang av det arbeidende Norge.
Men det som er så sørgelig, er vel at jeg er alene om dette...

En bedriten hilsen
fra en som ikke liker fotball, som kanskje sliten etter ei arbeidshelg ville ta en pust i sofaen ei stund, se på tv, men finne sponset fotball i ALLE KANALER..

I og med, at det er faktisk nesten ingen som vet hvem jeg er, vet heller ingen hvor jeg har hatt praksis i mine studier som vernepleier. Derfor tillater jeg meg å gjenta de ord som jeg ga min veileder i denne prosessen, som kort fattet betegner min periode i psykiatrien i Norge.

Inntrykk som stillhet i livet
menneskelige relasjoner
som vaier i sivet

Ei flaske cola, på respatex, ein bolle
Og ein Teddy i brystlomma...
Sommar, asfalt og eit ratt og fire radialdekk
Ein amerikanar off course... med lyden av skuggar
Ein Kurèr meldar Buddy Holly’s bortgang
Det er berre skuggene igjen, og eit par vaflar. Att ende
Frå San Francisco

Andyben

Her kommer en musikkanmeldelse.
Engang leste jeg en filmanmeldelse midt i en januar. det var kaldt og hustrig. Samma det. Men filmanmelderen konkluderte til slutt med å skrive at det var den beste filmen han hadde sett i år. Og at han ville ha den stående på det ut året. Samma hva som ville komme.

Her er det samme. Hit'n From Paris to Berlin er en sånn låt. Vi er kommet til 2005. Jeg tør anta dette er tiårets beste hitlåt. 2000-2010. Denne låta har alt hva en discolåt skal ha. Fart. Smak av sommer. Smak av glede, netter, svette og damer. Teksten har for første gang et realt innhold med mening.
Jeg kjenner det rykker foten, fingrene, hodet, , øret. herlig!

Eg tek til meg ei hand som eg hald i. Ei lita hand, knapt 13 månadar gamal. Så brun og fin.
Og e tenkjer, guten, han som eig handa, han e min
i den andre handa, legg eg ei anna hand. Ei go og mjuk hand, ei søt hand. Så søt og go.
Og eg tenkjer, kona, ho som eig handa. Ho e mi

Furet værbitt over fjella, ikkje dei velkjende fjella, men vassfjella. Ikkje eit luksuriøst heim, men vår heim. Med manglar og sprik, litt motgang, eg har nokon gangar lyst å se opp mot himmelen, og skrik
Men eg tenkjer, eg, eg som eig heimen, eg e eg, og der er du. Der er her vi bur, i kvar vår krok og krik.

eg takkar for din merksemd...

andyben

Ein gong så spurt æ ei gygrekjerring
Om ka slags meining livet ha
Ho spøtta skråa og løfta staven
Så pekt a oppåt eit fjell og sa:

Sjå Isogaisa
Og sidan dø
Gå Såggemyran

Med trøndersk majones på dømmekraften, trådde jeg i går inn i det som for meg må forekomme det nærmeste og ypperste på fire hjul. Jeg lar sjelden meg imponere over alt ekstra dilldall som har blitt så populært å installere i dagens biler. Hva i huleste skal man med en DVD-spiller foran i bilen? Skal man ikke kjøre?
Jeg satte meg likevel inn i dette elementet av en mørk fiende av den norske stat; en Chevrolet Avalanche. Dette var en demobil, men la meg likevel berette; Bak i bilen; to sorte skinnseter med the bowtie brodert i ryggen og ryggstøtter. Bare avskilt med hva amerikanerne populært kaller an entertainment-center eller –unit. To separate datamaskiner med tilhørende trådløse tastatur og flatskjermer installert i nakkestøttene til setene foran. Disse skjermene var også koplet til DVD spilleren foran.
Avalanche er en pick up. På lasteplanet var det montert to kraftige subwoofere som hadde hver sitt sete og trøkke på, og backe opp lyden fra filmen man spiller på skjermene, eller den 17” widescreen skjermen som kom foldet ned fra taket. Eller dataspillet Need for Speed Underground som passasjerene kan spille mot hverandre. Som leverer en utmerket lydopplevelse av turbo og nitro.
Konsollen fortsatte likegodt frem i bilen med dertil utstyr av snacks. Jeg ble litt imponert.
Men bilen. En sort djevel på en norsk byråkrats skrivebord hvor både Bush og 70 tallskrisa henger fortsatt igjen som gammel tjære på hans dømmekraft og hvor gleden av å frata enhver nordmanns ønske om å frakte familien sin sikkert fra sted til sted, og at det hele inspirerer ham til et kollektivt USA-hat på kveldens møte i det lokale SV. Et vidunder på fire hjul med V8 som gir en voldsom trekkraft og som derfor har nok krefter til frakte både det ene og det andre, med både stil og sikkerhet. Tross alt produsert i det landet med verdens strengeste miljølov. Med lavt forbruk med tanke på motor og tyngde, med alternativer som gass og diesel. Jeg er sikker på at min mazda med en 1,6liters fra ’89 forurenser mer. Den kostet fire høvdinger, og er like sikker som et tivoli fra øst-europa fra midten av 80-tallet. Jeg har ikke råd til mer.

Ein gong så spurt æ ei gygrekjerring
Om ka slags meining livet ha
Ho spøtta skråa og løfta staven
Så pekt a oppåt eit fjell og sa:
(Ref.)
Sjå Isogaisa
Og sidan dø
Gå Såggemyran

Ja, saktmodig og melankolsk, søng æ om gygrekjerringa, der kor æ spørr ’a om meining livet ska ha. I den form at æ no e tå endinga av ei høyskoleutdanning. Aetat har spøtta og tøgd på mæ i fæm år, og Høyskola her i trøndelag løfte snart en rød stav mot en sosialistisk utdanning, me dærtil årslønn. Sjå isogaisa. Sjå der... no ska vi bætre sjå... no i all framtid vil æ gå Såggermyran, og ein og ainna gang sjå ætter isogaisa... i sporene etter et snøskred... the avalanche...

Ho greip ein frosk og kyssa kjeften
Og sa at Vennskap e vakkert lag
Men Løgn vil dra dæ i Løgnarjuvet
Og Urett døm dæ sjøl ein dag

Men æ har gjort som gygrekjerringa. Greip ein frosk i form av en Malibu fra ’79. Æ stryk på den, ett vænnskap e vakkert lag. Kysse den.. å tænke på at i Malibu, i Los Angeles, dær en del stjerna bor, med colgate-teinner vise en fasade som itj kanskje stæmme. Malibu Valley? Og ka e feil? Å korr? Men;-

Eit Ærleg Arbeid e livets meining
Skjønt Såggemyran tar aldri slut
Men du ska finn dæ eit Isogaisa
Der ørna slår sine venga ut

Æ trur mi høyskoleutdanning e et ærleg arbe. Og med den pensjonen som veinte på mæ tå den ainner sida av Såggemyran, så tar ting slutt... Men det e håp. Isogaisa.. Me no’n vafla fra San Francisco, så ska æ vent på at ørna slår vingan sin omkring mæ. .