Vafler fra San Francisco

GUTTEN MIN HAR BURSDAG. HAN ER ETT ÅR! GRATULERER MED DAGEN!

En bil. Fire hjul. Fire dører. Og en spade, samt et rødt tre.


Memo sendt til Hr. Redaktør

Andyben

Jeg ser at flere bibelvandrende mennesker har en viss hang til å henge sine egne opplevelser over lignelser og andre referanser fra forskjellige bøker i bibelen.
Her om dagen snublet jeg over en lapp som jeg mener min nye ansatte andyben har skrevet. Han fløy nettopp hodestups ned trappene med en handlelapp fra Mathilda. Han er ute etter ingredienser for vafler. Etter å ha ropt etter vafler hele dagen, grep Mathilda endelig til handling og sendte ham til butikken for dette ærend.

På lappen sto det skrevet en tekst. referanser for hvor viktig nettopp vafler er.

Teksten var Hey Jude med The Beatles. De to første linjene går sånn;

Hey Jude don’t make it bad,
Take a sad song and make it better,

Men på lappen sto det;

Hey Dude!
Don't make it bad
Take a bad day and make it better
Remember, to let it into your heart
you could find some ingredients and make it better

Hey dude, make a good one
with sugar, sour cream, and jam
flavour
and a good wafle from San Francisco is what you get
Dude, eat your wafle, make my day

Jeg sørget øyeblikkelig for å skrive det på maskin, og la igjen beskjed til Mathilda
for å publisere det på bloggen. På vei ut, kjente jeg lukta av jernet, jeg ante konturene av ruter på skrå
i hjerter. Vafler. Det er helg.

Kos dere alle sammen.

Hr Redaktøren

Når du svever mellom tro og tvil
da samvittigheten lekker som ei sil
er det som sitter lengst inne, et smil

jeg pisser i snøen, skriver litt mens jeg ser på himmelen
ser ned for å se, mens jeg ruller en røyk med tommelen
det er "terapi" jeg har skrevet.
Jeg tenner en røyk.

jeg tenker
at den som går rundt med mine fingrer,
skal lukte tobakk.

NRK skriver i dag at STAToil skriver historiens største årsregnskap i dag. Før skatt skriver STAToil 65,1 milliarder i overskudd. Overskuddet skyldes i stor grad høye olje og gasspriser, og betydelige finansinntekter. På bildet ved saken, hos NRK.no smiler en fornøyd Helge Lund som er konsernsjef.

Jeg lar denne saken stå som et historisk utropstegn og til ettertanke for enhver barnefamilie som finner Norges største samfunnsonde, helt nødvendig. Bilen. En fra før allerede ihjelskattet og avgiftsbelastet, og som i stor grad bærer norsk økonomi. La dette nære din stemme, neste gang du gå til stemmeurnen ved stortingsvalget. La dette være et tankekors, neste gang du fyller bensin til over 10 kr literen og du samtidig synes alt er litt for dyrt når det gjelder bil. Og hvorfor Norge har så mye penger. Og at du sannsynligvis vil komme til å ta deg av dine egne foreldre når de er moden for et koselig alders eller sykehjem, når du egentlig kunne lent deg litt tilbake for dine egne unger er flyttet ut og du har litt fri. Sannheten er, at du aldri vil ha fri.


andyben

Hoy hoy.. var på bueskytterstevne i går. Gidder ikke å nevne resultatet. (9. plass. hilsen Mathilda.)
For å gjøre denne siden enda litt mer skremmende eller spennende, what ever, velger jeg herfra å ta en ny vending. Dette henger også sammen med advarselen her på førstesida. PARENTAL ADVISORY.
Denne bloggen blir administrert og skrevet hovedsakelig av Anders J. Han er ansvarlig redaktør. Men helt i tråd med norsk politikk har han nå valgt strategier som kan ligne på ansvarsfraskrivelse. Dette er selvsagt ikke i tråd med en verdig redaktør. Men når politikerne gjør det, så gjør hr. Redaktøren det.
Derfor har han ansatt som noen av dere allerede har merket, en fyr ved navn Andyben.
En fyr som i utgangspunktet allerede er sterkt splitta i personligheten og ytringer som han strør om seg. Noen av dem trenger ikke å være rettferdig engang.
Det er svært ofte veldig hett på kontoret til Redaktøren når han og Andyben konverserer og det er det jammen bra de har meg, som er Mathilda.
Det er ganske stille på kontoret nå. Akkurat slik det er i det ellers journalistiske miljøet i Akersgt, angående en sak. Redaktøren lar Andyben slippe til angående nyhetene.

Mathilda

Til Min Kjære Hustru!

I dag, 13 februar er alle mødres dag sies det. Men først og fremst er det min kones dag, min sønns mors dag.
Det er hennes første sådan, en dag hvor hun skulle fått kaffe på sengen, romkake og ekstra oppmerksomhet fra meg og vår sønn. I stedet dro jeg på bueskytterstevnet. Dårlig samvittighet gnis inn med hver bokstav jeg skriver og håper jeg blir tilgitt. Men jeg vil benytte anledningen til å fortelle om om hvor flott en mor hun er. En mor som vil det samme som meg i barnets utvikling. En mamma som alltid gir ham kjærlighet og den rette oppdragelse. En mor jeg er sikker på både vår sønn og jeg alltid vil ha et spesielt forhold til. Hun er vårt anker. Hun er verdens skjønneste.

Som Brud er Quinden skjønnere end som ung Pige, som Moder skjønnere end som Brud.
Søren Kierkegaard

Stemninger.
Rett under tretoppene kjæler uglene mens jeg sitter her og undrer over blogfenomenet. En Marlboro har brutt stillheten med å brenne tobakk og papir med glør. Stillheten er skjør på landet. Og da er det fint. Over høyttalerne lindrer St.Germain bassgangen. Det er noen låter igjen til midnatt enda. Gutten min sover i rommet ved siden av. Denne blir litt kort.
Jeg er trøtt. Men lanserer likevel min ide om jeg skal blogge mine fremskritt i Splinter Cell på Xbox? Eller mine innerste tanker om alt? Og vil jeg noen gang avsløre oppskriften på Vafler fra San Francisco?

Jeg legger meg under uglene. I morgen synger fuglene og vinden.
Jeg ønsker alle mine lesere en go natt og drøm om vafler. For bedre blir det ikke.


andyben

Vafler er søte. San Francisco tror jeg er en fin by. Livet byr på så mangt. Gode ting. Dårlige ting. Når gode ting skjer, er det godt å kose seg med vafler. Særlig fra San Francisco. Når det er litt motgang, smaker vaflene enda bedre. For da blir de dårlige tingene så mye bedre. Det er noe med vafler. Med kardemomme. Da blekner skyer i horisonten. Man ser litt annerledes på ting.