Vafler fra San Francisco

Hey!

Enkelte ganger dukker ting bare opp som gjør hverdagen helt  ålreit. Helt kult liksom. ja, kule ting som en innovasjon utenfra uten at du har makt over det.

som denne videoen under her.

Men, premie blir det til den som kommer med titlene på de to låtene som har sneket seg inn i låta. helt sant.

Jeg har dykket ned i en uventet bevissthet i de siste månedene, og henger fast der, som støvelen har tråkket ned mellom et myrvar av greiner oppi hogstfeltet. og kommer ikke videre. På en av de greinene står det; mystisk.no. Jeg ser den, men tar den ikke opp og studerer den videre. Dessuten henger den greinen fast i det jeg vil tro, flere greiner. Sett noe av det. På en annen grein, står det Den norske statskirke. Den greina er litt intrikat, siden den har flere utvekster som bøyer seg i alle retninger, vikler seg inn bort  greiner og rom der nede, strengt tatt på steder der den ikke har noe å gjøre. Ser det på greina. Den bare snoker seg unaturlig og tvingende i retninger en skulle tro var fysisk umulig. En annen grein står det klarsynt.no og en tredje står det tarot.no. Begge disse greinene er litt vasne, etter en lang tid med sur nedbør og høy fuktighetsgrad i lufta. På ei litt større gren, ser jeg det står bare svakt risset inn to bokstaver risset inn. En mulig R, men det kan godt være en K, er ikke sikker. og den neste bokstaven en F. Jeg blir litt oppløftet av den, fordi jeg ser den likevel om den er liten, ser kan være litt lettere å ha med å gjøre. Fordi en større utvekst av den holder igjen leggen min og jeg kan bare vri på den, så snur hele stokken på seg. Ja det er snarere en stokk enn en grein. Og da velter hele grein hierkiet av greinene som holder foten min fast der nede. Jeg vrir stokken langsomt for å liksom ikke å vekke dette mylderet. Prisen kan bokstavelig bli for dyr. Greina som holder igjen leggen, snur brått over som et spenn løsner og velter hele sulamitten og vips er jeg fri. Timmy, kjøteren jeg tilsynelatende er pelsepappa til logrer med halen, med ca kvart hekto iver for hvor mye morsomt jeg skal finne på. men jeg snubler. Med jegerinstinktet godt planta inn i neste greinkaos, og en vilter labrador over meg. Min Nokia durer i music mode. Aasmund Nordstoga's "Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør" og tenker at det er kanskje ikke det samme likevel? Jeg reiser meg akkurat i det Nordstoga synger om at det er ikke sikkert vi får brennevin når vi dør. Men det er en mulighet for en Bayer. jeg tar meg til å tenke på den bloggen jeg fant før jeg heiv meg i støvlene og gikk på heia med Timmy. http://www.jonmichelet.com/brevfradetroende.htm. og kjenner at kapittel 3 var interessant. ..

Det er søndag, og klar for heia igjen. som i går. Og laster inn musikk på telefunken. John Frusciante's Murderers. God tur, jo takk